Om meg   

Den skal tidlig krøkes... Christian ville alltid bli bonde. Praktiserte allerede som liten.

Dette bildet sto på Aftenpostens førsteside. Jeg var tretten år gammel, og hadde vært på min første seterjobb. Det var på setra til Thora og Asbjørn Hørven, Grimsbu i Folldal. Der lærte jeg hvor viktig det var å sjekke at dyra var der de skulle være, og at alle var friske. Når Thora melket og sang var det ro i fjøset.Hun pleide å synge Kirken den er et gammelt hus og Nærmere deg min gud. En dag hun sang sistnevnte,var kurompen veldig urolig. Hun prøvet alt for å holde kurompen unna seg, men uten resultat. Da nabokua tisset og rompen ble våt, fikk Thora den i ansiktet. Hun spratt opp, slang bøtta i kusiden så melken skvatt og brølte : Din helvedes kufaen, nå står du rolig. Glemmer det aldri. Jeg lo så jeg skrek, og det gjorde jo ikke situasjonen bedre. Det var starten på 33 setersesonger med håndmelking.

Foto: Bo-Aje Mellin, Familien

Hvorfor hopper man av en lysende karriere i luftfarten? Jeg elsket jobben som flyvende i SAS. Det var alltid positive medarbeidere og stadig nye utfordringer. Har drømmen om å bli bonde festet seg i sjelen, er den vanskelig å bli kvitt. Følte at tiden var moden for å prøve å være bonde på heltid. Efter utallige setersesonger, landbruksskole i Norge og Tyskland og en glødende interesse for dyr...... Jeg sa opp arbeidet som steward i SAS, kjøpte gården Imsmoen i Stor-Elvdal og har siden bare arbeidet. Takket være jordbrukssjef Tordis Fremgården, fikk jeg landets første private melkekvote på historisk grunnlag. Den doblet gårdens produksjonsgrunnlag, og skaffet også melkekvote for geit. Hadde ikke Tordis Fremgården vist så stor uegennyttig interesse og hjelpsomhet, ville det ikke vært mulig. Jeg er henne enormt takknemlig!

Jeg er glad jeg hadde anledning til å leve som bonde. Jeg er glad for alt jeg har lært om omsorg og forpliktelser i dyrestellet. Alle gleder og sorger som er en del av livet på en gård. Jeg har bevist at man med arbeid og interesse kan få landbruket til å blomstre, og til å lønne seg. Jeg har fått bevist at med positivitet og åpenhet kan man spre alle landbrukets positive sider. Jeg kan gå i graven med vissheten om at jeg prøvde! Jeg levde min drøm, og jeg har ikke angret en eneste dag!

Etter 8 år i Stor-Elvdal gikk jeg videre i livet og flyttet til Lesja

Nordigard Bottem

Jeg kjøpte gården via annonse på internett og flyttet 15.10.2002.

Gården hadde bare melkekvote for geit. Da Statens landbruksforvaltning anser min driftsform som samfunsmessig verdifull, ble kvoten konvertert til kombinert geit/ku. Det er eneste melkekvote dette er blitt innvilget, da de fant det var tungtveiende grunner for å la meg opprettholde samme produksjonsform.

Kumelken leveres til Q-meieriene og det gir ekstra betaling pr. liter.. Et meget lønnsomt bytte. Geitemelken hentes fremdeles av Tine, da de som markedsregulator er forpliktet til henting.

Setra høsten 2008 viser fra v. seterstuen, kokehuset, uthuset, geitefjøset, motorhus og kufjøset

Christian går med dyra til setra på Reindøl 2004 fotograf er Olaf Heitkøtter

Til seters 2003. Foto fra avisen Vigga.

I sommer ble jeg intervjuet av NRK 1 fra Øverbekken seter.
Opptaket fra 10.7.2011 kan høres her. 21mb (tar litt tid å laste ned)

Interessert i å høre dagbøkene jeg hadde i NRK P1? I Balsam var det mange hundretusen som ukentlig fulgte med på livet og tankene i seterfjellet.

Christians nye liv.Sovnet med fjernkontrollen til TV